Life don't get much better than this....

"Life don't get much better than this" er antakelig den setningen jeg sa flest ganger denne helgen, årsak: Vi var i Tela...

Etter nok en uke med murstein og leire hadde vi behov for å sette kursen mot varmere strøk og sol, sjø og bading. Vi hadde besøk av en hel haug med amerikanske studenter som brukte spring breaken til frivillighetsarbeid framfro vill festing og det var jo bra i og for seg, men vi var faktisk altfor mange på byggesiten og fikk faktisk ikke gjort så mye (jo flere kokker, jo mere søl).

Rhianna, Alex og jeg bestemte oss derfor for å ta noen dager fri og ha en skikkelig langhelg i Tela. Det angret vi ikke på!

Tela ligger på den karibiske kysten av Honduras og jeg grudde meg ikke akkurat til å se igjen karibiske strender...Tela er mer turistifisert enn Isla de Tigre hvor ve var forrige helg, men mye mindre turistifisert enn Utila og Roatan. Egentlig var det akkurat passe. Et lite sentrum med markeder og butikker, hoteller og restauranter og selvsagt - en fantastisk strand!

Reisen dit var imidlertid langt mindre dramatisk enn sist gang, vi trengte bare å bytte buss en gang, men måtte opp 03.30 om morgenen. Da vi ankom booket vi oss inn på Hostel Rodrigues (eller noe i den duren). Vi kastet oss ned på stranden rett etterpå (etter litt suvernishopping vel og merke). Resten av dagen brukte vi til å grille oss på stranden og slappe av og hadde det rett og slett helt DIGG!

Da kvelden kom spiste vi på en god fiskerestaurant og så på TV (det er utrolig hvor mye man setter pris på å se en film på TV når man ikke er vant til denslags).

Dagen etter gjorde vi oss klar for en skikkelig stranddag. Vi spiste en god frokost på stranden, jeg har hatt pannekakekravings en god stund og fikk endenlig tilfredsstilt dem, så slikket vil sol til den store gullmedaljen og badet masse i deilig turkis karibisk hav

Senere på dagen kom Adrian, en tysker som også jobber som frivillig, men på et annet prosjekt, og vi hang med han og en utrolig irriterende amerikansk jente resten av dagen.

Da kvelden kom dro vi paa en bar som hadde en noe forlenget happy hour (vi kom dit 20 minutter etter at happy hour var ferdig og satt der sikkert to timer til - og drakk happy hour-drinker....) og hvor de hadde sinnsykt gode piña coladas! I tillegg til to-for-en-drinker hadde de ogsaa gratis fiskesuppe, noe som kom godt med etter 3-4 drinker...

Resten av kvelden satt vi paa en pub hvor de hadde 14 Limpira-øl (til opplysning: 10 L= 3.5 NOK). Det var en god kveld!

Dagen etter hadde Rhianna og jeg en coco-morning, noe som er sinnsykt bra mot fyllesyke Vi sto opp tidlig, gikk paa stranden, drakk kokosmelk fra kokosnøtt og spiste kokosbrød som vi kjøpte paa stranden. Saa badet vi en god stund og var veldig fornøyde

Da Alex og Adrian omsider slepte seg ut av sengen tuslet vi langs stranden til en Garafuna-by. Garafuna er navnet paa en gruppe afrikanere som søkte tilflukt langs kysten av Honduras og lever i smaa samfunn paa stranden. De er veldig vakre mennesker og det var kjempeinteressant aa komme til denne lille landsbyen som er rett paa stranden! Husene er enkle og det er satt opp smaa skur av bambus hvor de selger ting, henger under for aa faa skygge. Vi spiste autentisk mat paa en restaurant, grillet kylling og stekte bananer (de andre spiste fisk). Det saa De er imidlertid ikke saa glade i aa bli tatt bilde av, saa jeg har ingen bilder derfra desverre...men det finnes masse bilder i hodet mitt.

Etter en god lunsj fant Rhianna, Alex og jeg en supervakker strand som laa gjemt bak noen steiner. Det var ingen andre der og bak strandstripen bredte regnskogen seg utover. Skikkelig paradis! Vi koste oss der en stund før vi trasket tilbake til Tela.

Som paradiser flest skal ikke veien dit være uten hindringer. Vi ble fortalt at strekningen vi gikk til Garafuna og paradisstranden ofte blir besøkt av kjeltringer som kan robbe deg med vaapen. Men vi tok sjansen og det gikk bra

Før vi gikk tilbake, prøvde vi ut en Garafuna-drikk som heter Guifiti. Det er en sterk brennevin som er brygget paa røtter og smaker en mellomting mellom Jägermeister og Akevitt. Den var rimelig sterk og noe øre i hodet tuslet vi tilbake til Tela. Paa veien tilbake fikk vi ogsaa med oss et bad i solnedgang - magisk!

Det ble nok en kveld med alkohol. Etter vorsing paa rommet med vodka og redbull (YAK) prøvde vi oss paa et ekte lokalt diskotek, Iguana, hvor de spilte reggae, r'n b og lokal salsaaktig musikk. Vi lærte og danse av lokale og hadde det generetl veldig moro!

Dagen etter satte vi oss paa bussen tilbake til byen vaar, solbrente, fyllesjuke og fornøyde "alle var enige om at det hadde vært en bra helg."

I dag er det mandag og bare Rhianna og jeg møtte opp til bygningsarbeid denne morgenen. De andre er i Copan denne helgen (de tok en langhelg de ogsaa). Det ble derfor en litt annerledes dag. Istedet for aa lage murstein, hentet vi sand fra en liten grøft. Vi hakke løs sanden og bar den i sandsekker til huset, en 5 minuttersgange. Etter aa ha holdt paa med det et par timer, gikk(!) vi hjem. En spasertur som tok et par timer, men som var veldig fin. Imorgen er nok resten av folket tilbake paa plass og da er det tilbake til murstein. Men det er moro det og!

Dette er den siste uken min i La Esperansa og jeg skjønner ikke at tiden har gaatt saa fort! Ei heller skjønner jeg at jeg naa har naadd halvveis-punktet for turen min...det er ganske sykt...neste uke setter jeg kursen mot Nicaragua. Jeg skal reise en uke gjennom Nic. før jeg kommer til Costa Rica og møter Rhianna. Hun er nemlig der samtidig med meg. Vi skal til Tamarindo og surfe! :D